Landskap og klima

Hovedområdet landskap og klima handler om indre og ytre krefter på jorda, og hva de har hatt å si når landskap blir dannet. Sammenhengen mellom naturlandskap og kulturlandskap blir utforsket og kartlagt. Hovedområdet dreier seg om sentrale klimafaktorer og årsaker til og konsekvenser av aktuelle naturkatastrofer.

Lenkesamlingen nedenfor er bare halvveis tilfredsstillende. Det er tenmelig mye stoff i lærebøkene som ikke dekkes av lenkene.

Du skal kunne forklare hvordan er jorda oppbygd, hva som er hovedtypene av bergarter og hvordan de blir dannet.

Skal du vise at du forstår geologidelen av norskfaget, kan det være lurt å støtte seg til bilder.

• SVT har en niminutterssnutt om Wegeners kontinentaldrift og en snutt om supervulkaner.
• Videosnutter viser modeller av jordens indre.
• Norges geologiske undersøkelser (NGU) har egne skolesider.
  
• TWIG har videosnutter om jordskorpebevegelser, vulkaner , vulkanvarlser og Pompeiis siste dager.

Du skal kunne beskrive hvordan landskap formet av indre og ytre krefter, og vise at du kan kjenne igjen typiske landformer i Norge.

Å beskrive er å skildre eller gjengi en opplevelse, situasjon, arbeidsprosess eller et faglig emne. Å beskrive noe kan også være å bruke relevante fagbegreper for å systematisere kunnskap om emnet.

Vær forberedt på at du kan få i oppgave å beskrive ulike landformer og komme med mulige forklaringer på hvordan landformene har oppstått. Landformer som er typiske for Norge, kan ofte knyttes til istiden og isbreenes bevegelser.

• Yr har en skummel videosnutt på fem minutter om isbreer som kalver. 

Du skal kunne beskrive naturlandskap og forskjellige kulturlandskap, og forklare sammenhenger og forskjeller mellom dem.

• NRK har samlet sammen fascinerende fotografier av kulturlandskap. 
  

Du skal kunne diskutere estetiske og økonomiske verdier i landskap.

Pass på at du bruker nok tid til å forklare geografiske begreper. Hva er en estetisk verdi, og hva er en økonomisk verdi? Hvor langt kommer du med teoretiske definisjoner? Kan det hjelpe med oppramsende eller eksemplifiserende definisjoner? Opererer ulike kilder med ulike definisjoner, eller er det fullstendig enighet om hva som ligger i begrepet? 

Du skal kunne gjøre rede for globale hav- og luftstrømmer, og forklare hva de har å si for klimaet.

Å gjøre rede for noe er å gi en faglig begrunnet forklaring av et saksforhold, en problemstilling eller noe vi skal undersøke eller gjennomføre.

• SVT har et program på 45 minutter om klimakrisen og isen som smelter. og en timinutterssnutt om klimaet som kollapser.
• Har du Netflix, kan du se dokumentarfilmen «Before the flood».
• Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har egne artikler for skoleelever, og noen av disse artiklene er samlet under overskrifter klima.

Du skal kunne gjøre rede for hva som bestemmer vær- og klimaforholdene i Norge.

Lær deg begreper. Sørg for at du kan nok geografi til å kunne knytte ulike vær- og klimatyper til ulike deler av Norge.

Vil du vite mer om snøen som falt i fjor. Det er mye snadder i NRKs program «Væråret 2018».

Du skal kunne drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger de har på samfunnene som blir rammet.

Å drøfte er å belyse en sak ved å trekke fram forskjellige sider av den, og argumentere både for og imot. Drøftingen kan avsluttes med en konklusjon.

Ressurser og næringsvirksomhet

Hovedområdet ressurser og næringsvirksomhet handler om hva ressurser har å si for lokalisering, næringsutvikling og bosetting, og vurderinger av lokaliseringsfaktorer som knytter seg til den globale økonomiske aktiviteten i dag.

Du skal kunne gjøre rede for ressursbegrepet og diskutere hva som blir lagt i begrepet bærekraftig ressursutnytting.

• Bruk gjerne FN-sambandets nettsider, som har høy troverdiget. FN-sambandet har mye stoff om bærekraft.
  

Du skal kunne gi eksempler på og sammenlikne ulike former for arealbruk i Norge.

Å sammenligne er å undersøke likheter og forskjeller mellom to eller flere forhold.

• Statitistisk Sentralbyrå er blant kildene du kan bruke for å finne opplysninger på egen hånd. SSB har blant annet publisert et kart med trist innhold for en naturromantiker.

Du skal kunne drøfte miljøkonsekvenser i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep i naturområder.

TIPS: Når du arbeider med et kompetansemål, kan det være lurt å lage tankekart. På den måten får du oversikt over hva du egentlig vet, og du oppdager hva du må lære mer om. Dessuten oppdager du forbindelseslinjer mellom de ulike delene av faget.

• Du kan få mange plusspoeng for å knytte kompetansemål til aktuelle nyhetssaker. Husk på at nyhetsartikler på nettet ofte inneholder lenker til andre nyhetssaker, slik at du ganske lettvint kan lese deg opp på et saksområde. Gode startpunkter kan være NRKS nyhetsartikler om vindturbiner til havs, lokale protester mot vindturbiner, LoVeSe og arealbrukskonflikter knyttet til gruvedrift og naturvern.

Du skal kunne gi eksempler på hvordan man har brukt ressursene i Norge og drøfte hvordan endringer i næringsstrukturen har påvirket lokalisering og bosettingsmønster.

TIPS: Husk på at det er en styrke, ikke en svakhet, å se sammenhenger på tvers av fag. Har du lært noe som er relevant for geografifaget i samfunnsfagstimene eller i historietimene, er det selvsagt lurt å trekke inn slike kunnskaper.

• NRK har publisert nyhetsartikler om en hjørnsteinsbedrift i Nordland, og en høyaktuell sak om bunadsgeriljaen. Det kan være god trening for tanken å vurdere hvordan slike aktuelle nyhetssaker kan kobles til geografifaget.

Du skal kunne gi eksempler på lokaliseringsfaktorer som er viktige for global økonomisk virksomhet og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere hva dette har å si i dag.

Å vurdere er å overveie ulike sider ved et saksforhold eller synspunkt. Det kan også omfatte å bedømme kvaliteten ved et produkt eller en prosess. En vurdering resulterer ofte i en beslutning, en bedømmelse eller en konklusjon.

• NRK har publisert saker om Nordøstpassasjen, som i høy grad kan knyttes til flere aspekter ved geografifaget.
• Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har egne artikler for skoleelever, og disse artiklene er samlet under overskrifter som handel, internasjonal økonomi og økonomisk vekst.

Demografi og utvikling

Hovedområdet demografi og utvikling handler om befolkningsteorier, folketallsutvikling og flytting på jorda. Hovedområdet omfatter fordeling og forskjeller mellom fattige og rike og drøfting av ulike typer utvikling.

Du skal kunne gjøre rede for den demografiske utviklingen i Noreg med hovedvekt på situasjonen i dag.

• Bedre kilder enn Statistisk Sentralbyrås faktasider om befolkning er det vel ikke mulig å spore opp? Vær oppmerksom på at SSB også har egne faktasider om innvandring.